Post by Cuba on Aug 7, 2005 19:04:39 GMT 1
Hei!
Nå skal jeg fortelle litt om hvordan jeg fikk hunden min Cuba.
Hele livet har jeg ønsket meg hund. Eller rettere sagt da jeg var 2 år ga jeg utrykk for det da jeg hadde fått en liten batteridreven kosedyrhund som gikk og bjeffet. Ganske tidlig sa jeg "Jeg vil ha hund som drar selv."
Husker ikke helt når det var, men jeg var vel mellom 4-6 år da jeg hadde en usynlig hund. Den het Lady og så ut som Lady i Lady og Landstykeren. Ganske komisk egentlig, men Lady var med meg overalt. På bussen, på ferier osv. Jeg kunne til og med sitte og klappe på henne i løse lufta
(Jeg har ikke hjerneskade altså, det var bare ønsket som var så stort at jeg lekte at jeg hadde hund.)
Jeg kan huske en gang: Jeg satt på et kumlokk i en gågate og klappet (lekte) "Lady". Jeg hørte at det kom noen sykler så jeg reiste meg opp og løp. Det endte med at jeg ble "påkjørt" av sykkelen. (har ikke så mye med saken å gjøre, men uansett...det er komisk ;D)
Alltid har jeg vært dilla på hunder, og hver gang jeg var ute, tellte jeg hvor mange hunder jeg hadde møtt.
Da jeg var rundt 10 år pleide jeg å gå på tur med hundene i nabolaget. Spesielt Centa (golden retriever) og Rømba (Arielde Terrier) var de to hundene jeg gikk tur med. De er dessverre døde begge to nå..
Da jeg var 11-12 år kjøpte jeg hundebøker og begynte å lese som en gal om det å ha hund. Ettervert kunne jeg navn på mange hunderaser, og jeg kunne generelt en del om hund og hold av hund.
Jeg var mye oppe på førerhundskolen som er rett i nerheten av der jeg bor. Der koste jeg med valper og gikk på tur med div hunder som var inne der.
Jeg kan enda huske dagen da mamma og far sa at jeg kunne få hund. Det var en høstdag i 2003.
Vi ble enige om å bli forverter (Det å være forvert vil si at man her en valp hjemme hos seg til den er 1 år til 1 1/2 år gammel. Da vil den gå inn til test for å se om den kan brukes som førerhund. Der vil de finne ut om hunden er klar for trening, litt umoden eller helt ubruklig. Dersom hunden er klar for trening, vil hunden få en hundetrener som skal trene den opp til å bli førerhund. Denne treningsperioden varer i ca 6-8 måneder. I denne tiden kan forvertene ha hunden hjemme hos seg i helgene og i feriene, så overgangen ikke skal bli så stor og vanskelig.
Er hunden litt umoden går den tilbake til forvertene et halvt år til for å bli litt mer "voksen". Før den på ny går inn til test.
Hvis hunden er helt ubrukilg vil forvertsfamilien få tilbud om å kjøpe den.).
Februar 2004 leverte vi inn en søknad, og så på noen valper de hadde inne (3 uker gamle). En av disse valpene skulle senere vise seg å bli vår.
Et par uker etter at vi hadde vært der oppe fikk vi en telefon. De sa at vi kunne få en valp 4.mars.
Vi hadde ikke trodd at det skulle gå så raskt, men det var en hyggelig overrsakelse.
Torsdag 4.mars dro vi opp til førerhundskolen. Glade og spente. Til å begynne med satt vi et par timer og snakket om div. tips og hold av hund, før vi endelig fikk se de nydelige små.
Hunden var allerede plukket ut til oss. En liten sort labrador retriever tispe med navn Cuba.
Verdens nydeligste bursdagspresang. Jeg hadde nemlig bursdag dagen etter (5.mars). Det var helt tilfeldig!
Nå har Cuba blitt voksen og er om tre dager 19 mnd.
Hun ble ikke førerhund. Hun hadde veldig gode resultater og vi var nesten sikre på at hun skulle bli (også trenerne). Men det ble snudd på hodet da hun bjeffet til en mann og ble agressiv.
Tenk, at bjeffing skulle felle henne. Noe hun aldri har gjort. Det er først de siste månedene hun har begynt.
Vi kjøpte Cuba, og hun bor nå hos oss.
Her er noen bilder av henne fra de første dagene:
Slik er hun nå:
Nå skal jeg fortelle litt om hvordan jeg fikk hunden min Cuba.
Hele livet har jeg ønsket meg hund. Eller rettere sagt da jeg var 2 år ga jeg utrykk for det da jeg hadde fått en liten batteridreven kosedyrhund som gikk og bjeffet. Ganske tidlig sa jeg "Jeg vil ha hund som drar selv."
Husker ikke helt når det var, men jeg var vel mellom 4-6 år da jeg hadde en usynlig hund. Den het Lady og så ut som Lady i Lady og Landstykeren. Ganske komisk egentlig, men Lady var med meg overalt. På bussen, på ferier osv. Jeg kunne til og med sitte og klappe på henne i løse lufta
(Jeg har ikke hjerneskade altså, det var bare ønsket som var så stort at jeg lekte at jeg hadde hund.)Jeg kan huske en gang: Jeg satt på et kumlokk i en gågate og klappet (lekte) "Lady". Jeg hørte at det kom noen sykler så jeg reiste meg opp og løp. Det endte med at jeg ble "påkjørt" av sykkelen. (har ikke så mye med saken å gjøre, men uansett...det er komisk ;D)
Alltid har jeg vært dilla på hunder, og hver gang jeg var ute, tellte jeg hvor mange hunder jeg hadde møtt.
Da jeg var rundt 10 år pleide jeg å gå på tur med hundene i nabolaget. Spesielt Centa (golden retriever) og Rømba (Arielde Terrier) var de to hundene jeg gikk tur med. De er dessverre døde begge to nå..
Da jeg var 11-12 år kjøpte jeg hundebøker og begynte å lese som en gal om det å ha hund. Ettervert kunne jeg navn på mange hunderaser, og jeg kunne generelt en del om hund og hold av hund.
Jeg var mye oppe på førerhundskolen som er rett i nerheten av der jeg bor. Der koste jeg med valper og gikk på tur med div hunder som var inne der.
Jeg kan enda huske dagen da mamma og far sa at jeg kunne få hund. Det var en høstdag i 2003.
Vi ble enige om å bli forverter (Det å være forvert vil si at man her en valp hjemme hos seg til den er 1 år til 1 1/2 år gammel. Da vil den gå inn til test for å se om den kan brukes som førerhund. Der vil de finne ut om hunden er klar for trening, litt umoden eller helt ubruklig. Dersom hunden er klar for trening, vil hunden få en hundetrener som skal trene den opp til å bli førerhund. Denne treningsperioden varer i ca 6-8 måneder. I denne tiden kan forvertene ha hunden hjemme hos seg i helgene og i feriene, så overgangen ikke skal bli så stor og vanskelig.
Er hunden litt umoden går den tilbake til forvertene et halvt år til for å bli litt mer "voksen". Før den på ny går inn til test.
Hvis hunden er helt ubrukilg vil forvertsfamilien få tilbud om å kjøpe den.).
Februar 2004 leverte vi inn en søknad, og så på noen valper de hadde inne (3 uker gamle). En av disse valpene skulle senere vise seg å bli vår.
Et par uker etter at vi hadde vært der oppe fikk vi en telefon. De sa at vi kunne få en valp 4.mars.
Vi hadde ikke trodd at det skulle gå så raskt, men det var en hyggelig overrsakelse.
Torsdag 4.mars dro vi opp til førerhundskolen. Glade og spente. Til å begynne med satt vi et par timer og snakket om div. tips og hold av hund, før vi endelig fikk se de nydelige små.
Hunden var allerede plukket ut til oss. En liten sort labrador retriever tispe med navn Cuba.
Verdens nydeligste bursdagspresang. Jeg hadde nemlig bursdag dagen etter (5.mars). Det var helt tilfeldig!
Nå har Cuba blitt voksen og er om tre dager 19 mnd.
Hun ble ikke førerhund. Hun hadde veldig gode resultater og vi var nesten sikre på at hun skulle bli (også trenerne). Men det ble snudd på hodet da hun bjeffet til en mann og ble agressiv.
Tenk, at bjeffing skulle felle henne. Noe hun aldri har gjort. Det er først de siste månedene hun har begynt.
Vi kjøpte Cuba, og hun bor nå hos oss.
Her er noen bilder av henne fra de første dagene:
Slik er hun nå:
