Post by anitaha on Aug 29, 2005 15:37:41 GMT 1
De vanligste sykdommene hos en ilder
Parasitter i pelsen
Ildrer som oppholder seg mye utendørs, kan bli angrepet av parasitter.
Lopper: Forårsaker kraftig kløe, rød hud og hudforandringer hos ilderen. Siden vi ikke har lopper på katter og hunder i Norge som kan overføre lopper til ilderen din, utgjør ikke lopper noe stort hudproblem hos ilderen. Men lopper fra ville dyr som pinnsvin og fugler kan en sjelden gang overføres til ilderen.
Hos dyrlegen eller på apoteket får du gode midler mot lopper som er svært virkningsfulle, både shampoo og i pulverform.
Flått: Lar seg falle ned fra trær og busker og biter seg fast i huden for å kunne suge seg full av blod. Ved hjelp av en pinnsett eller fingrene vrir man den om lag ertestore flåtten løs fra huden til ilderen. Pass på at flåtten ikke knuses slik at mye av flåttenes frampart blir sittende igjen på ilderen.
Øremidd: Forekommer ganske ofte hos ildrer. Disse parasittene lever i det ytre øret til ilderen og forårsaker irritasjon, betennelse og utflod som lukter vondt, og skorper. Tegn på angrep er kraftig hoderisting og at ilderen klør seg ofte ved ørene. Dyrlegen kan behandle midden med sprøyte,en spesiell salve eller øredråper.
Råd: Ved angrep av øremidd må du vaske og skifte pledd,puter o.l inne i sovehuset\kassen og buret. Rengjør grundig.
Forgiftning og fremmedlegemer:
Siden de nysgjerrige ildrene undersøker alt som kommer i deres vei når de går fritt i leiligheten, hender det at de også kommer i kontakt med giftige stoffer. Pass på at slike ting ikke ligger og slenger!
Også svært saltholdige marvarer, som f.eks spekeskinke, frembringer forgiftningssympomer som brekninger og åndenød. Samtlige vaskemidler og desinfeksjonsmidler påvirker nervesystemet til ildrene. De får lammelser og kramper. Ved tegn til forgiftning må du straks få ilderen din til dyrlegen.
Fremmedlegemer, særlig små biter av gummi, som svelges, kan føre til forstoppelse i tarmen. Tegn på at ilderen har svelget et fremmedlegeme, er ofte manglende matlyst, sikling og oppkast. I slike tilfeller er det bare dyrlegen som kan hjelpe. Av og til må den svelgede gjenstanden fjernes operativt.
Diarè:
Symptomer: På diarè er tyntflytende avføring og at pelsen rundt endetarmen er tilsølt.
Årsaken: Det kan være svært mange årsaker, men at den har spist noe ugunstig, fôrbytte, infeksjoner i mage/tarm og dårlig fordøyelse pga andre sykdommer kan vel sies å dekke det meste. Hvis diareen ikke er i forbindelse med andre symptomer og ilderen ellers spiser og drikker som normalt, kan man se det an og se om det forsvinner av seg selv i løpet av et døgn (eventuelt gi skånekost). Man bør da tilføre ekstra væske, da ildere er spesielt sårbare for væsketap. Ellers bør veterinær kontaktes for videre vurdering.
Influensa
Ilderer kan bli smittet av influensa og forkjølelse.
symptomer: PÅ influensa er hyppig nysing, apati og feber.
Behandling: Som regel varer infeksjonen èn til to uker. Siden dette er en virusinfeksjon, må kroppen selv bekjempe infeksjonen. God omsorg, pleie og godt stell er viktig. I noen til feller må dyrlegen gi medikamenter som styrker immunforsvaret eller som bekjemper sekundære luftveisinfeksjoner.
Sykdom i binyrebarken
Sympyomer: På denne sykdommen ligner svært på kronisk løpetid. I begynnelsen av sykdommen mister ilderen hårene på magen og i haleområdet. Også om dyret er kasterert, viser det plutselig tiltakende brustatferd. Dyrene lider av kløe.
Årsak: Er en sykelig forstørrelse av den ene eller begge binyrene.
Binyrene er viktige hormonkjertler som ligger ved den fremre enden av nyrene.
Behandling:Kan bare gjennomføres av en dyrlege. I de fleste tilfellene er det nødvandig med et operativt inngrep.
Særlig eldre ildrer får denne sykdommen i binyrene.
Svulstsykdommer
Ilderen tilhører de dyreslag som har en svært høy frekvens av svulstskdommer. Studier i USA har vist at av ilder over 3 år så har ca 30 % svulster av en eller annen type. De vanligste svulsttypene er:
Insulinumo: insulinproduserende svært små svulster i bukspyttkjertelen. Det økte insulinnivået fører til at ilderen får vanskeligheter med å regulere blodsukkernivået. Symptomene er først meget svake, en ser muskelsvakhet, trøtthet eller økt sleving og vasking av munnen med forbeina. Senere ses eksempelvis skjelvinger i muskulaturen, ustøhet, avsvimning og i utartete tilfeller kramper. Med tidlig diagnostisering kan medisinsk behandling forbedre livskvaliteten for ilderen. Insulinom kan forøvrig fint behandles operativt om det gjøres av en erfaren veterinær, og det kan forlenge livet mye i forhold til medisinsk behandling.
Binyresvulst: hormonproduserende svulster i det ene eller begge binyrene. Dette fører til økt produksjon av kortison og kjønnshormoner. Vanlige symptomer hos hunner er at kjønnsleppene svulmer og ilderen viser brunstoppførsel til tross for tidligere kastrasjon. Hos begge kjønnene ses ofte fortynnet pels som kan bli tørr og glansløs. Huden blir skjørere og klør. Bakbeina blir etter hvert tynnere som følge av tapt muskelmasse. Magen kan bli rundere pga økt fettavsetning. Diagnosen kan stilles ved hjelp av en blodprøve. Behandlingen er medisinsk eller kirurgisk. Man kan ved operasjon forsøke å fjerne det ene, eller iblant begge binyrene for på denne måten å redusere hormonproduksjonen. Velger man medisinsk behandling så kan man gi hormonbehandling en gang i måneden som demper kroppens egen hormonproduksjon. Sykdommen innebærer vanligvis ikke smerte for dyret. Ved hjelp av godt stell kan ilderen leve godt i flere år til tross for sykdommen.
Lymfosarkom: dette er en svulst i de hvite blodcellene (lymfocyttene), som enten kan finnes kun i blodet (leukemi), eller i ett eller flere indre organ. Ved den siste formen leder ansamling av forandrede lymfocytter till en ødeleggelse av det rammede organet, og endelig til redusert funksjon. Sykdommen kan ramme ildere i alle aldre. Symptomene varierer med hvilket organ som rammes. Diagnosen kan ofte stilles med en blodprøve eller også en benmargsprøve. Sykdommen lar seg ikke behandle.
Den dødssøke ilderen:
Når ilderen er uhelbredelig syk eller svekket av høy alder, når den ikke lenger kan leve uten smerter, bør man ikke forlenge dyrets lidelser unødig. Sammen med dyrlegen må du ta en avgjørelse, om det ikke er bedre å avlive ilderen smertefritt enn å la den lide. Den døde ilderen kan du la dyrlegen ta seg av. Dyrlegen sender den så videre til destruering sammen med andre døde dyr. Du kan også få dyret ditt kremert, slik at du begrave en urne med aske.
Den riktige dyrlegen
Ikke alle dyrleger har like mye erfaring med ildere, de hører fortsatt men de mer eksotiske pasientene på et dyrlege kontor. Men etter hvert har noen dyrleger skaffet seg fremragende kunnskaper om ildrer og kan vise til gode resultater i behandling av disse mårdyrene. Gjerne ring og hør litt rundt om kring, for å finne den dyrlegen som har mest kunnskaper om ildrer i ditt distrikt. Finn deg gjerne en fast dyrlege, som du alltid ringer\går til hvis ilderen din er syk.
www.miamiferret.org/fhc denne siden har svært mye god og oppdatert informasjon om ildersykdommer, og spesielt binyrekreft og insulinom.
Parasitter i pelsen
Ildrer som oppholder seg mye utendørs, kan bli angrepet av parasitter.
Lopper: Forårsaker kraftig kløe, rød hud og hudforandringer hos ilderen. Siden vi ikke har lopper på katter og hunder i Norge som kan overføre lopper til ilderen din, utgjør ikke lopper noe stort hudproblem hos ilderen. Men lopper fra ville dyr som pinnsvin og fugler kan en sjelden gang overføres til ilderen.
Hos dyrlegen eller på apoteket får du gode midler mot lopper som er svært virkningsfulle, både shampoo og i pulverform.
Flått: Lar seg falle ned fra trær og busker og biter seg fast i huden for å kunne suge seg full av blod. Ved hjelp av en pinnsett eller fingrene vrir man den om lag ertestore flåtten løs fra huden til ilderen. Pass på at flåtten ikke knuses slik at mye av flåttenes frampart blir sittende igjen på ilderen.
Øremidd: Forekommer ganske ofte hos ildrer. Disse parasittene lever i det ytre øret til ilderen og forårsaker irritasjon, betennelse og utflod som lukter vondt, og skorper. Tegn på angrep er kraftig hoderisting og at ilderen klør seg ofte ved ørene. Dyrlegen kan behandle midden med sprøyte,en spesiell salve eller øredråper.
Råd: Ved angrep av øremidd må du vaske og skifte pledd,puter o.l inne i sovehuset\kassen og buret. Rengjør grundig.
Forgiftning og fremmedlegemer:
Siden de nysgjerrige ildrene undersøker alt som kommer i deres vei når de går fritt i leiligheten, hender det at de også kommer i kontakt med giftige stoffer. Pass på at slike ting ikke ligger og slenger!
Også svært saltholdige marvarer, som f.eks spekeskinke, frembringer forgiftningssympomer som brekninger og åndenød. Samtlige vaskemidler og desinfeksjonsmidler påvirker nervesystemet til ildrene. De får lammelser og kramper. Ved tegn til forgiftning må du straks få ilderen din til dyrlegen.
Fremmedlegemer, særlig små biter av gummi, som svelges, kan føre til forstoppelse i tarmen. Tegn på at ilderen har svelget et fremmedlegeme, er ofte manglende matlyst, sikling og oppkast. I slike tilfeller er det bare dyrlegen som kan hjelpe. Av og til må den svelgede gjenstanden fjernes operativt.
Diarè:
Symptomer: På diarè er tyntflytende avføring og at pelsen rundt endetarmen er tilsølt.
Årsaken: Det kan være svært mange årsaker, men at den har spist noe ugunstig, fôrbytte, infeksjoner i mage/tarm og dårlig fordøyelse pga andre sykdommer kan vel sies å dekke det meste. Hvis diareen ikke er i forbindelse med andre symptomer og ilderen ellers spiser og drikker som normalt, kan man se det an og se om det forsvinner av seg selv i løpet av et døgn (eventuelt gi skånekost). Man bør da tilføre ekstra væske, da ildere er spesielt sårbare for væsketap. Ellers bør veterinær kontaktes for videre vurdering.
Influensa
Ilderer kan bli smittet av influensa og forkjølelse.
symptomer: PÅ influensa er hyppig nysing, apati og feber.
Behandling: Som regel varer infeksjonen èn til to uker. Siden dette er en virusinfeksjon, må kroppen selv bekjempe infeksjonen. God omsorg, pleie og godt stell er viktig. I noen til feller må dyrlegen gi medikamenter som styrker immunforsvaret eller som bekjemper sekundære luftveisinfeksjoner.
Sykdom i binyrebarken
Sympyomer: På denne sykdommen ligner svært på kronisk løpetid. I begynnelsen av sykdommen mister ilderen hårene på magen og i haleområdet. Også om dyret er kasterert, viser det plutselig tiltakende brustatferd. Dyrene lider av kløe.
Årsak: Er en sykelig forstørrelse av den ene eller begge binyrene.
Binyrene er viktige hormonkjertler som ligger ved den fremre enden av nyrene.
Behandling:Kan bare gjennomføres av en dyrlege. I de fleste tilfellene er det nødvandig med et operativt inngrep.
Særlig eldre ildrer får denne sykdommen i binyrene.
Svulstsykdommer
Ilderen tilhører de dyreslag som har en svært høy frekvens av svulstskdommer. Studier i USA har vist at av ilder over 3 år så har ca 30 % svulster av en eller annen type. De vanligste svulsttypene er:
Insulinumo: insulinproduserende svært små svulster i bukspyttkjertelen. Det økte insulinnivået fører til at ilderen får vanskeligheter med å regulere blodsukkernivået. Symptomene er først meget svake, en ser muskelsvakhet, trøtthet eller økt sleving og vasking av munnen med forbeina. Senere ses eksempelvis skjelvinger i muskulaturen, ustøhet, avsvimning og i utartete tilfeller kramper. Med tidlig diagnostisering kan medisinsk behandling forbedre livskvaliteten for ilderen. Insulinom kan forøvrig fint behandles operativt om det gjøres av en erfaren veterinær, og det kan forlenge livet mye i forhold til medisinsk behandling.
Binyresvulst: hormonproduserende svulster i det ene eller begge binyrene. Dette fører til økt produksjon av kortison og kjønnshormoner. Vanlige symptomer hos hunner er at kjønnsleppene svulmer og ilderen viser brunstoppførsel til tross for tidligere kastrasjon. Hos begge kjønnene ses ofte fortynnet pels som kan bli tørr og glansløs. Huden blir skjørere og klør. Bakbeina blir etter hvert tynnere som følge av tapt muskelmasse. Magen kan bli rundere pga økt fettavsetning. Diagnosen kan stilles ved hjelp av en blodprøve. Behandlingen er medisinsk eller kirurgisk. Man kan ved operasjon forsøke å fjerne det ene, eller iblant begge binyrene for på denne måten å redusere hormonproduksjonen. Velger man medisinsk behandling så kan man gi hormonbehandling en gang i måneden som demper kroppens egen hormonproduksjon. Sykdommen innebærer vanligvis ikke smerte for dyret. Ved hjelp av godt stell kan ilderen leve godt i flere år til tross for sykdommen.
Lymfosarkom: dette er en svulst i de hvite blodcellene (lymfocyttene), som enten kan finnes kun i blodet (leukemi), eller i ett eller flere indre organ. Ved den siste formen leder ansamling av forandrede lymfocytter till en ødeleggelse av det rammede organet, og endelig til redusert funksjon. Sykdommen kan ramme ildere i alle aldre. Symptomene varierer med hvilket organ som rammes. Diagnosen kan ofte stilles med en blodprøve eller også en benmargsprøve. Sykdommen lar seg ikke behandle.
Den dødssøke ilderen:
Når ilderen er uhelbredelig syk eller svekket av høy alder, når den ikke lenger kan leve uten smerter, bør man ikke forlenge dyrets lidelser unødig. Sammen med dyrlegen må du ta en avgjørelse, om det ikke er bedre å avlive ilderen smertefritt enn å la den lide. Den døde ilderen kan du la dyrlegen ta seg av. Dyrlegen sender den så videre til destruering sammen med andre døde dyr. Du kan også få dyret ditt kremert, slik at du begrave en urne med aske.
Den riktige dyrlegen
Ikke alle dyrleger har like mye erfaring med ildere, de hører fortsatt men de mer eksotiske pasientene på et dyrlege kontor. Men etter hvert har noen dyrleger skaffet seg fremragende kunnskaper om ildrer og kan vise til gode resultater i behandling av disse mårdyrene. Gjerne ring og hør litt rundt om kring, for å finne den dyrlegen som har mest kunnskaper om ildrer i ditt distrikt. Finn deg gjerne en fast dyrlege, som du alltid ringer\går til hvis ilderen din er syk.
www.miamiferret.org/fhc denne siden har svært mye god og oppdatert informasjon om ildersykdommer, og spesielt binyrekreft og insulinom.